Alternativer til sukker

Oppdatert: 28. april 2018

Vi mennesker tiltrekkes det søte. I dag spiser nok mange av oss litt vel mye av det. Det finnes i tillegg et hav av produkter som smaker søtt og som ikke er tilsatt sukker. Ikke alle er like bra.

I dette innlegget deler vi søtstoffer i tre kategorier.



Naturlig søtt


Honning fungerer prebiotisk, det vil si at det stimulerer de gode bakteriene i tynntarmen. Honning kan også dempe veksten av magesårbakterien Helicobacter pylori. Sukker gjør det motsatte og kan forverre symptomene. Ubehandlet honning kan drepe resistente bakterier, som MRSA (gule stafylokokker) og VRE (enterokokker). Grunnen er at biene har melkesyrebakterier i magen som de viderefører til honningen. Hvis honningen ikke blir varmebehandlet, lever disse snille bakteriene videre. Ved varmebehandling over 47 grader dør de gode bakteriene. Velg derfor alltid kaldslynget honning. Bruk honning for å søte smoothie, te, yoghurt etc.


Lønnesirup er en sirup som blir laget av innkokt sevje fra det nordamerikanske treet sukkerlønn. Lønnesirup inneholder ca. 90% sukrose (vanlig sukker), 3 % glukose og 1 % fruktose. Lønnesirup påvirker blodsukkeret på samme måte som vanlig sukker, men inneholder flere mineraler. Særlig mangan og sink. Lønnesirup kan brukes på pannekaker, i vafler og bakverk. Den gir en mørkere farge i bakverket enn vanlig sukker.


Daddeltreet er en 8000 gammel kulturplante som opprinnelig kommer fra India. Dadler er mye brukt i raw-food kaker blant annet. I tillegg er det nok mange som spiser dadler til jul. De kan spises både fersk og tørket. Det meste som selges i Norge er tørket. Dadler kan deles og renses og tas med i fruktsalater, i smoothie, som kakefyll eller i pai. Den søte smaken er en spennende kontrast i skinke- og ostesalat for eksempel. Tørkede dadler har et høyt innhold av kalium. Kalium bidrar til normal muskelfunksjon og til å opprettholde normalt blodtrykk. Tørkede dadler er også en kilde til kopper og har et høyt kostfiberinnhold. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.


Kokosblomstsukker kommer ikke fra selve kokosnøtten, men fra saften av blomsterknoppne på kokospalmen. Saften kokes på middels varme slik at mesteparten av vannet fordampes. Sluttproduktet er kokosblomstsukker. Et sukker som inneholder i underkant av 80 % sukker i form av sukrose, glukose og fruktose. Kokosblomstsukker har en litt lavere GI enn vanlig sukker fordi det inneholder inulin. Inulin bremser blodsukkerstigningen noe. I tillegg inneholder det noen sporstoffer som kalium, fosfor og magnesium. Men, du må spise store mengder om du skal ha nytte av noen av disse mineralene. Det smaker annerledes enn sukker, så prøv deg litt frem. Kan brukes i baking, til topping på grøt, i te etc.


Naturlig søtt som ikke påvirker blodsukkeret


Stevia er et naturlig søtningsmiddel som opptas i kroppen uten å omdannes til energi. Steviaplanten stammer fra Paraguay, men dyrkes i dag mange steder i verden. Indianere i Sør-Amerika har brukt planten i flere hundre år. Man får i dag kjøpt Stevia/steviosa som hvitt pulver, eller flytende. Også med tilsatt smak som f.eks vanilje, eller appelsin. Det hvite pulveret kan brukes på samme måte som sukker. Smaken kan være litt bitter om man får for mye. Å blande med vaniljepulver eller kanel hjelper noe. Til forskjell fra andre naturlige søtstoffer er stevia uten nyttbar energi og fører ikke til økt blodsukker. Det fungerer heller ikke som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet. Stevia fungerer dårlig i gjærbakst, da gjær krever energi i form av sukker for å vokse, men kan fint brukes i annet bakverk da søtstoffene ikke brytes ned ved oppvarming.

Sukrin/erytritol egner seg fint til både baking og til å søte desserter og annet hvor du trenger litt søt smak. Sukrin har de samme egenskapene som andre sukkeralkoholer, men tilfører kroppen så lite energi som 0,2 kcal/g. Det gjør at man vanskelig kan legge på seg av det, nesten uansett hvor mye man spiser. Sukrin påvirker heller ikke blodsukkeret. I munnen smaker Erytritol nesten det samme som sukker, men kan for noen oppleves som en litt «kald» på smak. Det vil i liten grad påvirke magen og gi diaré, da molekylet er så lite at det lett absorberes over i tarmslimhinnen. Det transporteres inn i blodet, men siden det ikke kan brytes ned av våre enzymsystemer, oppfører erytritol seg annerledes enn andre sukkerarter i kroppen. I stedet for å omdannes til fett, melkesyre eller å nedbrytes for å danne energi, blir over 90 % uendret skilt ut i urinen. Erytritol finnes naturlig i sopp, vannmelon, pærer og druer. Også i gjærede produkter som ost, vin, sake, øl og soyasaus. Erytritol brukes i alt fra sukkertøy, sjokolade, tyggegummi, yoghurt etc. etc. Det påvirker heller ikke tennene som vanlig sukker gjør. Du får kjøpt Sukrin i de fleste dagligvarebutikker, både vanlig Sukrin, Sukrin gold og Sukrin melis.


Tagatose finnes naturlig i små mengder i melk og melkeprodukter, frukt og kakao. Tagatose fremmer de gode tarmbakteriene og hemmer skadelige bakterier. Det vil si at det fungerer prebiotisk. Ca 15 – 20 % av tagatose tas opp i kroppen, og vil derfor ikke påvirke blodsukkeret noe særlig. Tagatose har en GI på ca 2 – 3 og minner svært mye om sukker med en søtningsgrad på 92 % og bare 32 % energi. Det blir brukt som søtning i blant annet sjokolader, men egner seg også til baking og desserter. Store mengder tagatose kan føre til løs mage, så det kan være lurt å starte litt forsiktig.


F.O.S. (FruktoOligoSakkarider) forekommer naturlig i noen kornslag og grønnsaker, særlig i jordskokker (inulin), løvetannrøtter og rosiner. Stoffene gir smaksløkene en påvirkning som minner om sukker, men molekylene er for store til å bli fordøyd i kroppen som vanlig sukker. Siden FOS ikke fordøyes, påvirker dette søtstoffet heller ikke blodsukkeret. FOS stimulerer veksten av snille tarmbakterier, i motsetning til sukker som er mat til de slemme tarmbakteriene. FOS er derfor gunstig for tarmen, men store doser kan gi løs mage og diaré. Start forsiktig og øk dosen gradvis. Fin til å søte te, eller lage hjemmelaget sjokolade.

Kjøpes i helsekost.


Kunstige søtstoffer


Kunstige søtstoffer er mye brukt i drikke og annet som står merket ”uten sukker”. De mest brukte kunstige søtningsstoffene er listet opp under. Det er noe forskning som viser at kunstige søtstoffer påvirker vår tarmbiota (bakteriene vi har i tarmen) på en negativ måte. Kunstige søtstoffer er også linket opp mot fedme og overvekt.

Disse søtstoffene mener vi du bør unngå:

  • Acesuflam K

  • Alitam

  • Aspartam

  • Aspartam-acesulfamsalt

  • Cyklamat

  • Neotam

  • Sakkarin

  • Sukralose



126 visninger