Diabetes type 2 - en global epidemi

Oppdatert: jan. 22

En halv milliard mennesker har diabetes, du kan være i faresonen uten at du vet det. Diagnosen, som tidligere ble kalt gammelmannsdiabetes, rammer også barn og unge. Hvordan har vi greid å komme hit?

En livsstilssykdom

Hvordan har diabetes blitt en så stor global sykdom? Mye handler om hva vi spiser og hva industrien har gjort med maten vår. Vårt kosthold har endret seg dramatisk de siste 50 årene. Vi er rett og slett ikke tilpasset et kosthold med så mye stivelse og karbohydrater. Her er noen av årsakene vi mener fører til økt fedme og mer diabetes.


Raffinert mat Vi lager dessverre ikke all maten fra bunnen lenger. Butikkene bugner av halvfabrikata og ferdigmat. Dette er mange ganger praktisk når man har dårlig tid, eller ikke liker å stå på kjøkkenet. Men dessverre er denne maten sterkt bearbeidet, inneholder lite næringsstoffer og gir gode oppvekstforhold for dårlige tarmbakterier. Denne maten er ofte også tilsatt store mengder raffinert salt og sukker.

Vil du holde vekten lønner det seg å være forsiktig med frukt.

Hyppige måltider Vi har lenge hørt at vi må spise ofte for å holde blodsukkeret stabilt og vekten nede. Dette er noe det er lite hold i. Har du et kosthold med mye karbohydrater så vil du nok også ha et ustabilt blodsukker som fører til et behov for hyppige måltider. Så på den måten kan vi si at det kjennes bedre for blodsukkeret å spise ofte. Sannheten er at blodsukkeret øker hver gang du spiser. Da skilles også insulin ut. Insulin frakter sukkeret bort fra blodet ditt og inn i cellene dine hvor det lagres som energi/fett. Har du spist et måltid med mye sukker stiger blodsukkeret ekstra. Da produserer bukspyttkjertelen ekstra insulin for å være sikker på at det er nok til å ta blodsukkeret ned. Dette kan føre til en dropp i blodsukkeret og du føler deg skjelven, trøtt og sulten igjen. Om vi spiser 3 måltider + mellommåltider og i tillegg snacker mellom måltidene, vil det alltid være mye insulin i blodet. Dette kan på sikt gi både overvekt, pre-diabetes og diabetes type 2. Les om faste og vektnedgang her.


Sukkerholdige drikker som brus og juice Da vi vokste opp på 70-tallet var brus noe vi fikk i bursdager og av og til på lørdag. Ikke en hel flaske, men en liten som måtte deles med søsken. Juice var aldri på frokostbordet. De fleste vet at det ikke er bra å drikke brus, men vet du at juice er like ille? Juice inneholder masse fruktose. Fruktose er et sukker som ikke påvirker blodsukkeret, men som tas opp fra tarmen og brukes som direkte energi. Ingen celler i kroppen kan bruke glukose som direkte brensel, derfor går det først gjennom leveren. Der omdannes fruktosen sakte til glykogen, vårt sukkerlager, og blir så lagret lokalt i leveren. Overflødig fruktose vil omdannes til fett noe som fører til ekstra belastning på levercellene og mer fett i leveren. Dette øker insulinresistens og faren for diabetes type 2. Hvitt sukker inneholder 50 % fruktose og 50 % glukose. I dag drikker både barn og voksne store mengder både brus og juice og dermed øker faren for både overvekt og diabetes.

Visste du at én av ti ungdommer i Europa og USA har fettlever?
Dette er mat som inneholde mye karbohydrater og mye dårlig fett

Mye karbohydrater og stivelse Vi spiser brød opp til tre ganger hver dag. Melet er ofte sterkt bearbeidet og gir rask blodsukkerstigning og lite næring. Det finnes en kiosk på nesten hvert hjørne, særlig i byene. De selger alt fra pasta, bagetter, sjokolade, brus og nystekte boller. Det er enkelt å bare stikke inn om du føler du vil spise noe. Ikke sikkert du er sulten? I veska har vi alltid et eller annet å putte i munnen, helst noe søtt. Vi spiser mer pasta og pizza, og mat fra fast-food kjedene. All denne maten inneholder mye karbohydrater og stivelse, noe som vi vet påvirker både blodsukker og insulinutskillelse. Vi kommer inn i en dårlig sirkel hvor kroppen og hjernen skriker etter mat nesten hele dagen.


Dårlig tarmflora på grunn av ensidig kosthold

Vi trenger variasjon i vårt kosthold for å kunne gi næring til alle de bakteriestammene som skal bo i tarmen vår. Å spise nok fiber fra planter er derfor viktig. Men det holder ikke å bare spise havrekli. Vi trenger variasjon av ulike grønnsaker. Noen har som oppgave å smøre slimhinnen med smørsyre sånn at tarmen holder seg tett og glatt. Spesielt gjelder dette grønnsaker fra korsblomstfamilien, som brokkoli, kål, kålrot, nepe, reddik etc.

Spis mer grønnsaker. Smak gjerne på dem du ikke har prøvd før, og velg alle farger. Kjøp helst økologisk da sprøytemidler også kan ha en negativ innvirkning på tarmbiotaen vår. Et kosthold som er planteorientert og som inneholder et mangfold av grønnsaker sikrer også et tilstrekkelig inntak av prebiotika. Prebiotika stimulerer de gode bakterier som produserer næringsstoffer lokalt i tarmen og bygger opp tarmbarrieren. Flere studier viser at pasienter med diabetes type 2 har mer overvekst av dårlige bakterier i tarmen.


Lettprodukter og fettfobi

De siste 50 årene har vi levd med den «sannhet» om at fett er farlig for hjerte- og kar. Folk har blitt skremt til å legge bort smøret og innføre planteoljer. Industrien har tjent store penger på lett-produkter og folk har blitt større og mer syke. Kan dette ha en sammenheng? Ja, mener vi. Når du tar ut fett fra maten smaker den ikke så godt lenger, dette har industrien løst ved å tilsette ekstra sukker. Nå vet vi at sukker og karbohydrater er det som øker vårt blodsukker mest. Spiser vi mindre fett vil vi også ha behov for mer karbohydrater. Altså, mer mat, høyere blodsukker, mer insulin og mer fettlagring. Det er også vanskelig å holde blodsukkeret stabilt med et kosthold uten fett og med mye karbohydrater og stivelse. Vi trenger fett av god kvalitet fra flere kilder. Det vil holde oss mette lenger og vi trenger ikke spise så ofte. Da får glykogenlagrene våre mulighet til å tømmes, og insulin går ned. I tillegg kan tarmen vår hvile mellom måltidene.

229 visninger