Høyt blodsukker i svangerskapet øker faren for diabetes 2 og overvekt hos barnet

Var din mor overvektig, hadde diabetes 2 eller prediabetes under graviditeten? Da har du større sjanse for å utvikle overvekt og metabolsk syndrom som voksen.


Man har lenge sett at barn som fødes av overvektige mødre har økt sjanse for å utvikle overvekt og diabetes som barn. I tillegg er de mer utsatt for fedme, diabetes og metabolsk syndrom i voksen alder. Flere studier bekrefter dette.


Er det miljø eller gener?

Gener spiller en rolle, men miljøet er kanskje enda viktigere. I dag forklarer man funnene i studiene gjennom konseptet metabolsk imprinting. Det forteller hvordan genene til fosteret "programmeres" av miljøet i mors mage og rett etter fødselen, kalt epigenetisk programmering. Det påvirker utviklingen av barnets metabolisme, energiomsetning, og kan få store konsekvenser senere i livet.


I en undersøkelse fra USA har man sett på utviklingen av diabetes hos Pima stammen. Man har fulgt opp mødre og barn helt fra 1965. I 1983 fant man at mer enn halvparten av barna som var født av mødre som hadde diabetes 2 ble overvektige i tenårene. Dette var to ganger mer enn barn som ble født av mødre som fikk diagnosen etter fødselen, og tre ganger mer enn barn som var født av friske mødre. I en oppfølgning i 1988 fant man at 45 prosent av barn født av mødre med diabetes 2, fikk sykdommen selv innen de var i midten av tjue årene.


Fikk mor diabetes etter fødselen var den kun 8,6 prosent av barna som fikk diabetes 2 og kun 1,4 prosent av dem som ble født av friske mødre.


Mors miljø i livmoren

Når mor har høyt blodsukker og er insulinresistent og glukoseintolerant, såkalt metabolsk syndrom, blir dette overført fra mor til barn i livmoren. Dette kalles for perinatal metabolsk programmering eller metabolisk imprinting. Glukose passerer morkaken i tilsvarende mengder som i mors blod. Jo høyere blodsukker mor har, jo mer glukose får barnet tilført.


Bukspyttkjertelen, som er under utvikling hos fosteret, vil utvikle større og mer effektive celler for produksjon av insulin. Fosteret har ikke diabetes, men cellene i bukspyttkjertelen tilpasses miljøet mor lever i. Cellene vil overprodusere insulin, og babyen legger på seg mer fett og blir større. I tillegg vil flere av babyens organer bli større, fordi insulin ikke bare er et fettlagringshormon, men også et veksthormon.

Denne teorien ble først utarbeidet av den danske legen Jorgen Pedersen i 1920. Den er flere ganger forsket på og man har nå funnet delvis forklaringer, biologiske prosesser.


Å ha en god helse før og under svangerskapet har alt å si for å få en frisk og sunn baby.

16 visninger